top of page
  • Petter Løken

Har din virksomhet blitt et teknologiselskap?

Stadig flere ledere omtaler sin egen virksomhet som teknologiselskaper, selv om de er kjent for noe helt annet. Dette ser ut til å omfatte selskaper i alle bransjer, fra banker og forsikringsselskaper til bilprodusenter, industriaktører og mediehus. Nå er de alle teknologiselskaper.



I 2011 skrev entreprenør og investor Marc Andreesen en mye omtalt artikkel i Wall Street Journal med tittelen “software is eating the world.” Den opprinnelige artikkelen befinner seg bak WSJs betalingsmur, men innholdet er også tilgjengelig her.


Andreesens hovedpoeng i 2011 var at teknologifokus og innovasjon vil bli blant de viktigste konkurransefortrinnene for enhver virksomhet, uansett bransje. Hans spådom var at alle suksessfulle selskaper på sikt ville være teknologiselskaper. Han var tydeligvis inne på noe. Fem år senere, i 2016, var de 5 største selskapene i verden, målt i markedsverdi, alle teknologiselskaper.

Teknologi som premissgiver

I dag er situasjonen enda tydeligere. Teknologi har blitt selve drivkraften for en rekke svært vellykkede selskaper. Så godt som alle virksomheter i dag, uansett bransje, er avhengig av teknologi for å være konkurransedyktige og vokse.


Mange av dagens ledere går enda lenger. Økt bruk av teknologi er helt nødvendig hvis de skal overleve i overskuelig fremtid, sier de, både for liten og stor – og uavhengig av hvilken bransje man opererer i.

Her hjemme på bjerget fikk Rune Bjerke, konsernsjefen i DNB, litt ekstra spalteplass i media tidligere i år da han fortalte at DNB var blitt et teknologiselskap og at DNBs 10 000 ansatte og tillitsvalgte er heldige om de er flere enn 5 000 om fem år, og at det er et under om de er mer enn 5 000 om ti år.


Reaksjonene lot ikke vente på seg. Ikke bare fra fagforeninger og forståsegpåere, men også fra Teknisk Ukeblad som syrlig kommenterte at DNB kanskje burde fokusere mer på oppetiden på sin egen nettbank enn på å fortelle omverdenen hvor flinke de hadde blitt på teknologi. De kunne også fortelle at «IT-selskapet DNB» ikke hadde en eneste teknolog i konsernledelsen på 13 personer.


Men i disse dager ser det ut til å være mindre fokus på forskjellen mellom teknologiselskaper og andre selskaper rett og slett fordi denne forskjellen blir stadig mindre. F.eks. så regnes Tesla som et teknologiselskap som har gjort et solid innhogg i bilbransjen. Ford, BMW, Volvo og nær sagt alle andre bilprodusenter på sin side jobber febrilsk med å bli mer teknologikyndige.


Betyr det at alle er teknologiselskaper som tilfeldigvis opererer i bilindustrien?


De tradisjonelle bilprodusentene konkurrerer ikke bare med hverandre, men vil trolig merke enda sterkere konkurranse fra andre teknologiselskaper som Uber, Google og Tesla. Det er et kappløp og ingen vet hvem som vil lykkes best. Men de har alle noe til felles, de er teknologiorienterte. Nye biler som snart ser dagens lys vil være stappfulle med teknologi, mange vil dessuten være helt førerløse. Vi går spennende tider i møte.


Men selv om det skjer mye på teknologifronten hos selskaper internasjonalt, så er ikke situasjonen like oppløftende i Norge. I følge Aftenposten og Opinions teknologibarometer, som er gjennomført blant 500 ledere i ulike bedrifter, så er norske ledere naive og lever i sin egen boble.


Og det stopper ikke der for eksemplene er mange. Her er et par til. Norske ledere er på bunn i digitalisering, i følge denne undersøkelsen blant større selskaper. Innovasjon Norge mener riktignok at norsk næringsliv egentlig ønsker å digitalisere, men de vet bare ikke hvordan de skal gjøre det.


Slik blir din virksomhet et teknologiselskap

Men hva kreves for å bli et teknologiorientert selskap som setter deg og din virksomhet i førersetet. Det finnes ingen mirakelkur men ekspertene ser ut til å være enig om følgende 4 punkter:


1. Det starter på toppen

Å lede en transformasjon til å bli et vellykket teknologiselskap er ikke en jobb som kan overlates til IT-sjefen din, uansett hvor dyktig han/hun er. Innsatsen og investeringen er såpass betydelig og krevende at både toppledelsen og styret må på banen. Og det er ikke nok at de er involvert, de må representere selve drivkraften for å sette den nye agendaen og sørge for at disse endringene faktisk blir gjennomført.

2. Dyktige medarbeidere er viktigere enn noen gang

En viktig årsak til den raske veksten blant nye teknologiselskaper er at behovet for startkapital er mindre enn tidligere. De trenger ikke lenger kjøpe dyre servere og annen IT-infrastruktur for å komme i gang; datakraften de trenger får de levert som skytjenester, når de trenger det. Og de betaler kun etter forbruk. Ingen store investeringer der i gården.


Det betyr at de kan fokusere enda mer tid og krefter på å utvikle de beste produktene og tjenestene for sine kunder, sammen med andre dyktige kolleger. Hvis du skal bli et teknologiselskap, så konkurrerer du først og fremst med disse selskapene for å ansette de aller beste teknologihodene.

Det betyr ikke nødvendigvis at du må ansette dyktige programmere eller utviklere.


Men alle teknologiorienterte selskaper trenger ansatte som har en grunnleggende, sunn teknologikompetanse og innsikt nok til å forstå hvordan ny teknologi kan hjelpe nettopp din bedrift med å tilby enda bedre produkter og tjenester, bli mer kundeorientert, og samtidig gjøre dette mer effektivt og til en lavere kostnad enn før.


3. Teknologi må være en integrert del av selskapets kultur

I store teknologiselskaper som Microsoft og Facebook, så er rene teknologistillinger de mest ettertraktede, ofte også de best betalte. Slike selskaper vet å verdsette teknologikompetanse.

Hvis ditt selskap skal lykkes med å bli mer teknologiorientert, så må teknologi også bli en viktig del av selskapets kultur.


Vellykkede teknologiselskaper setter teknologi høyt på agendaen, og belønner medarbeidere som motiveres av teknologiens muligheter og hvordan dette kan forbedre selskapets produkter og tjenester til kundens beste.


4. Selskaper må være endringsvillige og manøvre seg raskt

Teknologi bryter stadig nye barrierer, og de teknologiske nyvinningene skjer stadig raskere. Selskaper må våge å ta i bruk ny teknologi som kan forbedre kundeopplevelsen og selskapets produktivitet. Terskelen for å prøve ut ny teknologi har dessuten blitt vesentlig lavere enn før. Det er nå mulig å teste ut ny teknologi som har potensiale til å endre spillereglene i den bransjen nettopp du opererer i (disruptiv teknologi).


I en verden i stadig endring, er det viktig at du og din organisasjon også omfavner endringer slik at det blir en del av hverdagen. Det er blitt en del av gamet hvor det eneste sikre er det usikre. Ved å ha et bevisst forhold til endringer vil du og dine medarbeidere bli bedre på å kontinuerlig tilby nye og bedre opplevelser for dine kunder.


Selskaper uten teknologifokus vil bli akterutseilt

Ledere kan ikke lenger betrakte IT og teknologi som en egen avdeling eller en separat støttefunksjon i selskapet. Brukt riktig vil teknologi gjennomsyre alle kriker og kroker i organisasjonen din. Kundene dine vil få enda bedre løsninger og du vil kunne drifte selskapet bedre og mer kostnadseffektivt enn tidigere.


For å lykkes, må du ha en tydelig strategi, forstå hva slags kompetanse du trenger og våge å eksperimentere med teknologi i en tidlig fase. Du må tørre å prøve og feile slik at ditt selskap ikke står igjen når toget går. Ligger du i stedet litt i forkant av utviklingen, tester ut ny teknologi raskt og har evne til å snu deg rundt, da blir det lettere å henge med.


Over tid vil dette være helt nødvendig for å være konkurransedyktig. Hvis ikke, vil du oppleve at kundene dine velger løsninger fra andre leverandører som gjør dette bedre og billigere enn deg. Dette vil være teknologiselskaper som angriper din bransje, og på din bekostning – hvis du sover i timen.


Å drive bank i det 21. århundre handler like mye om å ta i bruk ny teknologi som det å vurdere kredittrisiko eller å utbetale lån. Teknologi endrer hvordan produkter og tjenester utvikles, hvordan forretningsmodellene vris og forandres – og hvilke samarbeidspartnere eller nedslagsfelt en bank kan ha.
Rune Bjerke, tidligere konsernsjef DNB.
bottom of page